Markedsføringsledelse kapittel 13 - Utvikle produktstrategi
🇳🇴
In Noruego
In Noruego
» Para comenzar a aprender, haga clic en iniciar sesión
1 / 25
Practique preguntas conocidas
Manténgase al día con sus preguntas pendientes
Completa 5 preguntas para habilitar la práctica
Exámenes
Examen: pon a prueba tus habilidades
Pon a prueba tus habilidades en el modo de examen
Aprenda nuevas preguntas
Modos dinámicos
InteligenteMezcla inteligente de todos los modos
PersonalizadoUtilice la configuración para ponderar los modos dinámicos
Modo manual [beta]
Seleccione sus propios tipos de preguntas y respuestas
Modos específicos
Aprende con fichas
Escuchar y deletrearOrtografía: escribe lo que escuchas
elección múltipleModo de elección múltiple
Expresión oralResponde con voz
Expresión oral y comprensión auditivaPractica la pronunciación
EscrituraModo de solo escritura
Markedsføringsledelse kapittel 13 - Utvikle produktstrategi - Marcador
Markedsføringsledelse kapittel 13 - Utvikle produktstrategi - Detalles
Niveles:
Preguntas:
34 preguntas
| 🇳🇴 | 🇳🇴 |
| Hva er et produkt? | Hva som helst som kan tilbys i et market for å oppfylle ønske eller dekke behov (en person har lyst på ditt produkt fordi de enten ønsker eller har et behov de må dekke). Fysiske varer, tjenester, opplevelser, personer, eiendom mm. |
| Beskriv figuren "fem produktsnivåer" | Kundeverdien økes på hvert nivå, og til sammen utgjør de fem nivåene et kundeverdihierarki. - Grunnleggende nivået er kjernefordelen: Tjenesten eller fordelen som kunden i realitet kjøper. Hotellgjest kjøper søvn og hvilke. - Nivå 2 er kjerneprodukter: hotellrom kan inneholde seng, bad, håndklær, skrivepult, skap osv. - Nivå 3 er forventet produkt: sett med attributter og omstendigheter som kjøperne vanligvis forventer når de kjoler det aktuelle produktet. i et hotellrom forventer vi ren seng, rene håndklær, leselampe, fred og ro. - Nivå 4 er utvidet produkt: overgår kundenes forventninger. - Nivå 5 er potensielle produktet: omfatter alle forbedringer og forandringer som produktet eller tilbudet har mulighet til å gjennomgå. Bedrifter som når dette nivået leter etter nye måter å tilfredstille kundene. |
| Hvordan klassifiserer markedsførere produktklassifisering? | På grunnlag av holdbarhet, substans og bruksområde. |
| Hvilke kategorier faller holdbarhet og substans i? | - Ikke-varige forbruksvarer: eksempler øl og sjampo. Varer som kjøpes ofte, lett tilgjengelige. - Varige forbruksvarer: materielle varer som brukes regelmessig, eksempel kjøleskap og klær. - Tjenester: immaterielle og variable produkter med kort levetid. Eksempler rådgivning og hårklipp. Krever kvalitetskotroll og troverdige leverandører. |
| Klassifiserer handelsvaner (privat). | - Dagligvare: basisvarer som forbrukerne kjøper jevnlig - Handelsvarer: forbrukerne sammenligner egnethet, kvalitet, pris og utseende (Eks klær og møbler). - Spesialvarer: biler, stereoanlegg. Unike egenskaper/merkeidentifikasjon hvor kjøpere er villige til å strekke seg litt lenger for å kjøper - Lite etterspurte varer: varer som forbrukerne ikke vet om eller ikke har tanke om å kjøpe |
| Klasifiser industrivarer (bedrift). | - Materialer og deler: råvarer (landbruksprodukter og naturprodukter). - Kapitalvarer: varige varer som brukes til å utvikle eller administrere det ferdige produktet. Installasjoner utføres ofte direkte fra produsenten, bygninger og utstyr som verktøy og kontorutstyr. - Forbruksmateriell og forretningstjenester: kortsiktige varer og thenester som brukes i utviklingsprosessen eller til å administrere det ferdige produktet (vedlikehold og repeasjon og driftsforsyninger). |
| Drøft hva som må tas til betraktning for å utføre produktdifferensiering. | - Form: produktets størrelse, fasong eller fysiske struktur- smertestillende differensieres med form, farge og virketid. - Funksjoner: produktet tilbys med forskjellige funksjoner - Ytelseskvalitet: lavt, gjennomsnittlig, høyt eller overlegent. ytelsesnivået på produktets primæregenskaper. - Samsvarskvalitet: hvilken grad alle ptoduktenenhetene er identiske og i samsvar med spesifikasjonene. - Holdbarhet: mål på produktets forventede levetid. - Pålitelighet: mål om hvor sannsynlig det er at et produkt ikke får funksjonsfeil eller svikt innenfor et visst tidsrom. - Reperasjonsvennlighet: mål om hvor enkelt det er å reparere et produkt når det oppstår funksjonsfeil eller svikt. - Stil: produktets utseende og preg slik kunden opplever det. - Tilpasning: tilpasset markedsføring, finne ut hva en person ønsker/ikke ønsker. |
| Hva vil det si å differensiere gjennom tilleggstjenester? | Hvis det er utfordrende å differensiere det fysiske produktet, kan man legge til verdifulle tjenester og forbedre kvaliteten på dem. Viktige differensieringsfaktorer er bestillingskomfort, levering, installasjon, kundeopplæring, kunderådgivning, vedlikehold, reparasjon og returbehandvling. |
| Utdyp og drøft de ulike differensieringsfaktorene gjennom tilleggstjenester. | - Bestillingskomfort: lett å legge inn en bestilling hos bedriften (NSB og Ruter). - Levering: kvalitet på leveringen av produktet eller tjenesten (leveringstid på pizza, oljeskift op bilen osv). - Installasjon: enkel - Kundeopplæring: McDonald's pålegger franchisetakere å gjennomgå opplæring. - Kunderådgivning: teknologibedrifter - Vedlikehold og reperasjon: hjelpe kundene med å holde produktene de har kjøpt i god stand (e-kundeservice). - Retur: Kontrollerbar retur (skyldes problemer eller feil hos selgeren eller kunden) og ukontrollerbar retur (skyldes kundenes behov for å se, prøve eller oppleve produktet). |
| Hvilken effekt har design for differensiering av produkter? | Helheten av egenskaper som påvirker hvordan et produkt ser ut, føles og fungerer for en forbruker. Har funksjonelle og estetiske fordeler som appellerer til forbrukerne. |
| Gi eksempler på land som er ledende innen design. | - Italia: mote og møbler - Skandinavia: funksjonalitet, estetikk og rmiljøvennlighet |
| Hva er produkthierarkiet? drøft hvordan hierarkiet kan identifiseres. | Grunnleggende behov til å bestemme artikler som tilfredsstiller disse behovene. - Behovfamilie: kjernebehov for eksistensen av en produktfamilie (eksempel trykket). - Produktfamilie: tilfredstille et kjernebehov (oppsparte midler og inntekter) - Produktgruppe: Produktkategori, eks finansielle virkemidler. - Produktlinje: bestå av forskjellige merkevarer eller en enkelt merkevarefamilie, eks livsforsikring. - Produkttype: eks dødsfallforsikring - Artikkel: Skiller seg fra de øvrige i størrelse, pris, utseende eller andre attributter. |
| Hva er et produktsystem? | En gruppe av ulike, beslektede produkter som fungerer på en kompitabel måte. |
| Hva er et produktsortiment/produktmiks? | Flere produktlinjer (eks. UIO har ansvar for fakulteter som medisin, juss, matematikk osv) |
| Drøft tabellen som illustrerer "bredden i produktsortimentet og lengden av produktlinjen". | - Bredden: i et produktsortiment viser til hvor mange forskjellige produktlinjer bedriften har (se hvor mange linjer bedriften har). - Lengden: viser til det totale antallet artikler i sortimentet. - Dybden: viser hvor mange varianter som tilbys av hvert produkt i linjen. - Konsekvens: beriker hvor nært de forskjellige produktlinjene er med hensyn til sluttbruk, produksjonsbetingelser, distrubisjonskanaler eller på andre måter. |
| Hva må de som leder produktlinjer klare å analysere? | Kjenne til salgs- og overskuddstallene for hver artikkel i linjer, slik at de kan avgjøre hvilke artikler de skal bygge opp, opprettholde, høste fra eller avvikle. |
| Drøft figuren om "et enkeltprodukts bidrag til produktlinkens salg og lønnsomhet". | Oversikt over salg og overskudd for en produktlinje som består av fem artikler. - Første artikkelen: utgjør 50% av det totale selger og 30% av det totale overskuddet. - 2 første artiklene: utgjør 80% av det totale salget og 60% av det totale overskuddet (første 2 punket burde beskyttes fordi fallhøyden er stor). - I enden: utgjør 5% salg og overskudd (vurdere å droppe artikkelen). |
| Drøft figuren "produktkart for en papirproduktlinjer". | Viser plasseringen av de ulike artiklene til en bedrift (x) og konkurrentene (a,b,c og d). - A: Selger 2 produktartikler i høy vektklasse med middels til lav overflatekvalitet. - B: Selger 4 artikler med varierende vekt og overflatekvalitet. - C: Selger 3 artikler der overflaten øker sammen med vekten. - D: Selger 3 artikler som har lav vekt, men varierende overflatekvalitet. - X: Selger 3 artikler med varierende vekt og overflatekvalitet. Kan identifisere markedssegmenter og bidra til beslutning innenfor lengen av produksjonslinjen og prisingen av produktsortimentet (Sammenligne seg selv i forhold til konkurrenter Plotte inn i skjema på hvor bedriften ligger i forhold til konkurrenten Gir forslag til hvordan man kan forbedre seg ). |
| Hva er hensikten/målet med å skape produktlinje? | Oppnå mersalg/kryssalg: forlenge, gå nedover i markedet (SPOTIFY startet som musikkstrømmetjenester, men utvidet til podcast osv) |
| På hvilke måter kan en bedrift forlenge produtklinjen? | - Linjeforlengelse: Detaljister i massemarkedet tiltrekker seg et økende antall kunder som ønsker prisgunstige produkter. Bruke modernavnet og lansere lavpristilbud (apple lanserer billigvarianter iPhone 5C). - Linjepåfyll: legge til flere artikler. Tetter igjen hull og holder konkurrentene utenfor. |
| Hva er produktmiksprising? | Bedriften forsøker å finne frem til priser som gir maksimalt overskudd på sortimentet sett under ett. |
| Hvilke situasjoner kan enn skille produktprising? | - Prising av produkt: etablere oppfatninger om kvalitetsforskjeller som rettferdiggjør prisforskjellene. - Prising av tilleggsfunksjoner. - Prising av nødvendige tilleggsprodukter: Hvis det er for høye priser kan falske produkter og erstatningsprodukter undergrave salget. - Todelt tariff: Fast grunnpris og variabel pris på forbruk (mobilabonnement). - Prising av biprodukter: kjøttprodukter og kjemikalier. - Prising av produktpakker: Bedrift tilbyr produktene i form av pakker. |
| Hva er merkevaresamarbeid? | Dual branding eller brand bundling er to eller flere kjente merkevarer slås sammen til ett felles produkt ekker de markedsføres sammen. |
| Hvilke former for merkevaresammarbeid finnes det? | - Internt merkevaresamarbeid: Mills kan annonsere leverpostei og majones i samme reklame. - Joint - venture - merkevaresammarbeid: Apple og NetCom samarbeidet om de første iPhone reklamene i Norge. - Merkevaresamarbeid mellom detaljister: to detaljisthandler bruker felles utsalgssted for å oppnå optimal plassutnyttelse (Pizza Hut, KFC og Taco Bell med felles eierskap). |
| Hva er fordelene med merkevaresamarbeid? | - Posisjoneres ved hjelp av øvrige merker - Generere økt salg i det eksisterende markedet - Åpne muligheter for nye forbrukere og kanaler - Redusere kostnader til produktlansering |
| Hva er ulempene med merkevaresamarbeid? | - Mindre grad av kontroll - Høye forventninger ril merkevare blant forbrukerne - Negativt for merkene om det ikke utføres/innfridd. - Merkevare inngår i flere merkevaresamarbeid, overeksponering og forvirre forbrukerne. |
| Hvilke beslutninger kreves ved valg av merkevareallianser? | - Hvilken kompetanse har dere ikke? - Hvilke ressursbegrensninger har dere(mennesker, tid, penger)? - Hvilke vekstmål eller inntjeningsbehov har dere? - På hvilke måter bidrar det til å opprettholde eller styrke merkeverdien? |
| Hva er emballering og hvilken effekt har det på forbrukerne? | Aktiviteter tilknyttet design og produksjon av emballasjen til produkt. Vi Kan ikke levere en PC uten emballasje som beskytter produktet, det er kundens første møte med produkt. Det tiltrekker oppmerksomhet. |
| Hvilke faktorer bidrar til at emballasjen brukes som et redskap i markedsføringen? | - Selvbetjening: Tiltrekke seg oppmerksomhet, beskrive produktets egenskaper, vekke tillit hos forbrukerne og skape godt helhetsinntrykk (tenk produkt i dagligvarebutikk). - Velstand blant forbrukerne: Villige til å betale for funksjonell, pålitelig, ser bra ut og gir prestisje. - Bedriftens og merkevarens image: Folk øyeblikkelig kjenner igjen bedriften eller merkevaren. - Mulighet for innovasjon: Nye måter å fjøre produktene sine enkle å bruke (drikketuter). |
| Hvilke formål skal emballasjen tjene? | - Identifisere merkevaren - Formidle beskrivende og overbevisende informasjon - Gjøre det enklere å transportere og beskytte produktet - Bidra til oppbevaring i hjemmet Bidra til forbruk av produktet |
| Hvilken effekt kan oppdatering og endring av emballasje bidra til? | Gjøre merkevaren mer moderne, relevant eller praktisk. |
| Hva er merking av merkevare? | - Kan være enkle, påklistrede merkelapper eller forseggjorte design som utgjør en del av selve emballasjen. Den skal identifisere, beskrive og promotere merkevaren. |
| Hva er garantier? | Produsentens formelle erklæringer om forventet produktytelse En grunn til hvorfor luksusprodukter holder statusen, luksusmerker brenner gamle bagger osv - forblir de luksusprodukter? Må de endre vaner eller endre måter) |