| Hva er en emosjon? . | En emosjon er en avgrenset episode som utløses av hendelser (ytre eller indre mål) som er relevante for organismens mål.
Note: Mål kommer ofte som følge av behover. Vi søker ikke alltid å tilfredsstille alle behov, det er bare dem vi søker å tilfredsstille som blir til mål. Et behov defineres gjerne som: “Hva enn som trengs for helse, eller komfort” |
| Hva gjør en emosjon? | Emosjoner forbereder organismen på å hanskes med en hendelse.
Emosjoner påvirker kroppslige systemer slik at de kan synkroniseres for å respondere effektivt.
Note: Disse punktene innebærer en vid definisjon. Andre forskere knytter også gjerne emosjon opp mot motivasjon. |
| Hva er det emosjoner gjør? | Emosjoner bidrar til at visse typer atferd blir prioritert. Dette er ofte hvorfor emosjoner knyttes opp mot motivasjon. F.eks sinne motiverer til å skade den vi er sint på.
Emosjoner er prosesser som gjør det mulig å evaluere hendelser.
Emosjoner skaper verdi for fremtidige utvalg, slik at det endrer motivasjonen vår. |
| Hvordan kan forskning på emosjoner gi oss innsikt i pasienter som Phineas Gage, E.V.R og J.S? | Forskningen til Damasio gir oss noen viktige hint. Disse menneskene har alle typiske skader i Ventromedial Prefrontal / Orbifrontal Cortex. Den grunnlegende atferdsendringen vi ser er at de begynner å foreta uheldige valg. Ifølge IQ-testene er de ikke dummere, men emosjonene ser ut til å påvirke valgene de gjør.
Hjerneskadene antas å ha endret verdiene pasientene tilskriver til fremtidige hendelser. |
| Hva er en somatisk markør? | Damasios begrep “somatisk markør” beskriver emosjoner som resulterer fra en simulering av hva som ville skje hvis vi gjorde et bestemt valg.
Den somatiske markøren er å ligne med en prislapp som forteller oss den emosjonelle verdien til en hendelse vi forestiller oss. |
| Hva er stemningsleie/humør? | Humør er typisk mer langvarige enn emosjoner, og ikke nødvendigvis knyttet til påviselige hendelser eller situasjoner. Humør kan også variere i styrke og, på lik linje med emosjoner, kan det også påvirke hvordan vi tenker. Det er vanlig å anta at humør er et signal om situasjonen vi er i, altså;
Om alt går bra - godt humør - overfladisk tenkning.
Om alt er vanskelig - dårlig humør - grundig tenking. |
| Hva er viktig å vite om forholdet mellom stemningsleie og depresjon? | En viktig side ved vårt stemningsleie er tendensen til å skape kognitive bias. Med andre ord påvirker det både hva vi husker og hvordan vi tenker. F.eks bias mot emosjonell negativitet øker sannsynligheten for at vi husker negative minner og informasjon noe som igjen øker depresjonen. Økt depresjon fører til enda høyere sannsynlighet for endring av negative minner og informasjon. Dette danner en ond sirkel. |
| Hva er appraisal? Hvem er opphavsmannen bak uttrykket? | Appraisal er en kognitiv vurdering (fortolkning) av en situasjon som gir opphav til emosjoner.
Richard Lazarus hevdet fra 1960-tallet at alt stimuli må vurderes kognitivt i henblikk på situasjonen man er i og ressursene man har før emosjoner oppstår. |
| Kan det hende emosjoner kommer før kognisjon også? | Robert Zajonc (1980) la frem teorien om emosjoner forrang (affective primacy). Her forsøker han å vise hvordan emosjoner påvirker først og fremst hvordan vi senere kognitivt vurderer en situasjon. I hans forsøk blir mennesker vist en rekke tegn, hvor et ansiktsuttrykk først blir vist før tegnet i et veldig kort intervall man ikke rekker å oppfatte bevist. Tegnene deltakerne likte best var ofte dem som ble vist etter glade ansikter, og mente tegn som kom etter sinte ansikter stod for dårlige ting. Denne effekten forsvant når man fikk god nok tid til å oppfatte ansiktene bevist. |
| Så hva kommer først, følelser eller kognisjon? | Det ser ikke ut som appraisal alltid er nødvendig for å føle noe, men; det er likevel klart at tanker kan gi følelser. Sanseinntrykk kan gi ulike følelser avhengig av hvordan de fortolkes. F.eks panikkangst. |
