| Hva er detaljhandel? | Omfatter alle aktiviteter knyttet til salg av varer eller tjenester direkte til forbrukere som anvender disse til private, ikke-kommersielle formål (kjøper varer og tjenester bruker det til egen forbruk) |
| Hva er en detaljist eller et detaljutsalg? | Foretak med store andeler av salgsvolum fra detaljhandel (det kan være noen markedsføringsrapporter hvor noen konserner vil falle innenfor kategorien detaljist fordi de har store andeler i markedet, hvem er detalijester og hvem er ikke?) |
| Hvilke ulike detaljisttyper har vi? | Butikkbaserte detaljister, ikke-butikkbaserte detaljister og detaljistorganisasjoner. |
| Utdyp ulike butikkbaserte detaljister vi har. | Det er fire ulike servicenivåer: 1. Selvbetjening 2. Selvplukk 3. Begrenset service 4. Full service |
| Utdyp ulike ikke-butikkbaserte detaljister vi har. | 1. Direkte markedsføring: direkte reklame og postordremarkedsføring.
2. Direktesalg: MLM (multi marketing) og nettverkssalg, eks. Elektrolux.
3. Automatsalg: vending machines
4. Handleservice: har ikke butikk, men betjener en spesifikk kundegruppe. |
| Hvilke tre forhold kjennetegner en franchiser? | - Franchisegiver eier merke eller konsept og gir takeren lisens i bytte mot betaling (royalty)
- Taker betaler for retten til å være en del av systemet (McDonald´s, noen betaler oppstartskostnader og avgifter)
- Franchisegiver sørger for forretningssystem for taker (bl.a. tilby opplæring) |
| Nevn de fem viktige utviklingstrekkene i detaljistmarkedret. | • Nye former og kombinasjoner: bensinstasjoner selger mat, bokhandler har kaffeservering)
• Gigantdetaljister
• Økt konkurranse mellom ulike virksomhetstyper med samme produkt
• Rask detaljhandel
•Færre detaljister i mellommarked |
| Hvilken rolle har teknologi hatt for detaljister? | Teknologi har hatt en rolle innenfor informasjon, kontroll, ehandel og prismerking. |
| Hva må tas i betraktning for markedsbeslutning? | • Målgruppe: ‘uten definisjon eller profil duger segmentet ikke’
• Kanaler: effektiv massekanalisering
• Produktutvalg: hva som forventes av bredde og dybde
• Innkjøp: forutse etterspørsel, velge ut varer, lagerbeholdning, varepresentasjon mm.
• Priser: 1) ‘høyt påslag, lavt volum’ 2) ‘lavt påslag, høyere volum’ (spesialrettede vare, luksusvarer (høyt påslag, lav volum)m eller billigbutikk som normal, TGR (lavt påslag, høyere volum))
• Tjenester: konfigurer riktig tjenestemiks
• Butikkatmosfære: grad av bevegelighet à sannsynligheten for flere kjøp (Tenk på IKEA, t de har lagt opp alle varene for at du skal se produktene deres, i stedenfor at de går direkte til det de skal ha - kanskje noen lager det rotete med vilje, slik at de blir kvitt de "ubrukelige kundene", øker sannsynlighet for kjøp)
• Butikkaktiviteter og opplevelser: sterk differensieringsfaktor (utsende på butikker, opplevelse, show, duft, musikk, det kan være klesbutikker som setter opp butikken på en spesiell måte)
• Kommunikasjon: grad av trafikk og innkjøp
•Beliggenhet: velg med størst mulig fordel |
| Hvilke roller har "egne merkevarer? | - Bedre lønnsomhet
- Differensiering (Noen egne merkevarer kommer med logo eller design som signaliserer, det vil differensiere varen)
- EMV =/= billigmerker (FirstPrice blir tilbud i flere produkter, det er et billigmerke, men det er ikke et egen merke - må klare å differensiere egne merker)
- EMV bidrar til sterke og økt markedsmakt for detaljister |
| Gi eksempel på detaljist som både er samarbeidspartner og konkurrent til produsent. | Norgesgruppen, meny startet med egne Findus produtker, ble samarbeidspartnere med Catering selskapet, Findus ble egen konsern til å produsere ferdigmat |
| Hva er engrosvirksomhet? | Alle aktiviteter knyttet til salg av varer og tjenester til aktører som kjøper inn for videresalg eller til forretningsbruk (motsetning til detaljister; engroshandel fokuserer på videresalg for profitt eller marginer, dette er til forretningsbruk) |
| På hvilke måter skiller grosister seg fra detaljister? | Grossister (distributører) har mindre fokus på promotering, atmosfære og beliggenhet fordi de forholder seg til bedriftskunder og ikke sluttkunder. |
| Nevn de ulike feltene grossister er mer effektive enn produsenter og detaljister. | - Salg og promotering: Grossistenes selgere hjelper produsentene med å nå til mange små bedriftskunder til forholdsvis lave kostnader.
- Kjøp og sortimentsutvikling: Velger varer og bygger opp sortiment i samsvar med kundenes behov
- Oppdeling av partier: sparer kunder penger ved å kjøpe store partier og deler de opp i mindre enheter
- Lagring: har egne varelagre som reduserer kostnader og risiko for leverandører og kunder
- Transport: raskere levering
- Finansiering: finansierer kunder ved å gi kreditt, og de finansierer leverandører ved å bestille tidlig.
- Risikotaking
- Markedsinformasjon: grossister gir informasjon til leverandører og kunder om konkurrentenes aktiviteter, nye produkter, prisutvikling osv.
- Administrative tjenester og rådgivning: Grossister hjelper ofte detaljister med å forbedre driften. |
| Hvordan har nye trender gjort det vanskeligere for engrosbranjsen? | Det har gitt økt press fra konkurrenter, manglende teknologi, dårlig innkjøp, dårlig markedsføring mm. (hardere vilkår og rammer til bransjer, må hele tiden være i fortrinn) |
| Hva er Supply Chain Management (SCM)? | Det som begynner før den fysiske distribusjonen. Det er en strategisk prosess for å anskaffe riktige råvarer, komponenter og kapitalutstyr. Dt blir brukt for å fremstille ferdige produkter på en effektiv måte og denne dem ut til bestemmelsesstedene. |
| Hva er leverandørkjedeperspektivet? | Det settes fokus på å identifisere de beste leverandørene og distibustørene. |
| Hva er markedslogisitikk? | Planlegging av infrastruktur for å dekke etterspørselen, igangsette og kontrollere fysiske flyt av materialer og ferdige varer fra opprinnelsessted til brukssted og innfri kundenes krav og med overskudd (logistikk til å; eks kjøp av elbiler, man trenger logistikk til levering osv). |
| Hvilke viktige beslutninger må ts om markedslogistill? | - Ordrebehanling: evt. korte ned prosessen fra bestilling til betaling
- Lagring: lagerbeholdning
- Varebeholdning: tilstrekkelig beholdning
- Transport: påvirker produktpris, overholdelse og leveringsfrister. |
