| Hva er evidensbaserte metoder? | Referer til de ulike elementene som er knyttet til bestemte psykoterapiteorier eller tilnærminger (metoder). Disse faktorene er det som gjør at en type psykoterapi skiller seg fra en annen, og de er vanligvis basert på en bestemt teori om menneskelig atferd, tankeprosesser, eller emosjonell utvikling. |
| Hva er de tre grunnleggende spørsmål man bør stille til enhver psykoterapeutisk intervensjon: | Virker en gitt intervensjon eller behandlng under spesielle, eksperimentelle forhold? Har behandlingen effekt, og har den eventuelt mer effekt enn andre behandlinger?
Virker en gitt behandling i en reell klinisk setting? Virker den i den faktiske behandlingssituasjonen, med “reelle pasienter”?
Virker den gitte behandlingen for denne pasienten? |
| Hvordan kan vi svare på spørmsmål 1: “Virker en gitt intervensjon eller behandlng under spesielle, eksperimentelle forhold?” | Ved å forske på hvorvidt en behandlingsform fungerer eller ikke. F.eks i efficacy-studier der man sammenligner effekten av ulike typer intervensjoner under strengt kontrollerte forhold, for å ha kontroll over alle variablene. Gjerne RCTer. |
| Hva er fordelene og ulempene med efficacy-studier og RCTer? | Fordeler
Etablere forskjeller mellom grupper/betingelser
Sammenligne effekt
Indre validitet, måler det man tror man måler.
Effektstørrelse, gir større sikkerhet til å si at virkningen skyldes den aktuelle behandlingen.
Ulemper
Generaliserbarthet: Møter ofte komplekse problemstillinger i praksis, fremfor “rene lidelser”.
Inklusjonskriterier: Finnes det “rene pasientpopulasjoner”?
Seleksjonsskjevhet: Samme diagnoser utrykker seg ulikt.
Standardisering: Gir terapeuten den behandlingen de er ment å gi, følger de manualen?
Frafall, Dropout gir svekket og noen ganger biased resultat.
Skjevhet i utfallsmål: Har man gode nok utfallsmål for å plukke opp endring? Kan risikere snevre definisjoner av endring. |
| Hva er viktig å forstå om passive og aktive kontrollgrupper? | Mange av kontrollgruppene i psykologiske studier er såkalte ventelistekontrollere, altså at de ikke mottar noen form for intervensjon. Dette er viktig å merke seg da forskningsresultatene kan vise effekt, men det betyr ikke nødvendigvis at den ene metoden er bedre enn noen annen, siden det ofte er målt opp mot passive kontrollgrupper. |
| Hva har behandlinger som er empirisk testet under kontrollerte betingelser å si for psykologien? | Denne typen studier gir oss en god pekepinn op hvor god evidens en behandlingsform har. Med dette forskningsgrunnlaget har man altså utviklet behandlingsmetoder man vet har god evidens i en eksperimentell setting. Alikevel bør vi alltid spørre oss spørsmålet, fungerer disse i praksis? |
| Hvordan kan vi svare på spørsmålet: Virker en gitt behandling i en reell klinisk setting? Virker den i den faktiske behandlingssituasjonen, med “reelle pasienter”? | Effectiveness-studier er naturalistiske studier (med pasienter i f.eks poliklinikker) og korrelasjonelle design som tar utgangspunkt i det virkelige liv. Dette bryter altså med rammebetingelsene man baserer seg på i eksperimentelle design. Her er det de kliniske omstendighetene som avgjør behandlingstype, frekvens, utfallsmål etc. |
| Hvilken fordeler har effectiveness studier som ikke efficacy studier har? | Studiene pågår ofte lengre enn efficacy studier, siden man ikke kan beholde samme grad av kontroll over tredjevariabler i en lang periode. Man har f.eks sett at personer man alvorlige PFer har mulighet til å oppnå like god effekt som de med mildere personlighetsproblematikk, så lenge de fikk tilstrekkelig med tid i behandling. De to designene illsutrerer derfor en bredde i forskningen, og utgjør ikke to separate kategorier. |
| Hvordan kan vi svare på spørsmålet: Virker den gitte behandlingen for denne pasienten? | Dette illustrerer møtepunktet mellom den best tilgjenngelige forskning, klinisk ekspertise og pasientens kontekst. Her er prosess-utfallsstudier viktige. I denne typen studier spør man seg hva som er forholdet mellom terapiprosess og utfall, og det er et viktig design for å kunne gå i dybden. Det er eksplorerende, og gir mulighet for å kunne gå i dybden. |
